I det førindustrielle bondesamfunnet ble mye av foret til dyrene hentet i utmarka. I de øvre bygdene av Vest-Agder het dette «å dra til øygards». Både høy og løv som ble sanket, kunne oppbevares i egne løer eller høybuer som lå langt fra gården.  De som arbeidet med fôrsankingen bodde i enkle stuer, såkalte «eldbuer» i de ukene om sommeren som utmarksslåtten pågikk. Fôret lå i høybuene til det ble kjørt hjem med slede på vinterføre.

Høybu fra Åknes i Åseral


Høybu fra Fiskådalen i Åseral.

Eldbu fra Åknes i Åseral
Høybu fra Åknes i Åseral
Høybu fra Fiskådalen i Åseral