Telemark strekker seg fra kystdistrikter med skjærgård og fjorder over relativt brede bygder  til kupert landskap med bratte, trange daler på kryss og tvers opp mot fjellbygder og høyfjellsområder. Fylket gjennomløpes av flere store vassdrag og mange langstrakte vann. Vannveiene har vært viktige ferdselsårer. Fra kysten går båttrafikk helt inn til Dalen i Vest‑Telemark. Gamle ferdselsveier har gått over fjellet til Setesdal og til Vestlandet.

 

Fra Hjartdal i Telemark, ca. 1870. Foto: Henry Rosling.

Jordbruk med februk, skogbruk og utmarksnæringer har vært det viktigste næringsgrunnlaget i de indre områdene inntil vårt århundre. Ved kysten vokste flere småbyer opp som følge av trelasthandel, sagbruk og skipfart i "hollendertiden" fra 1500‑årene til slutten av 1800‑årene.

I vest, særlig i Vinje og Rauland, var rekketun vanlig, i flatere daler firkanttun. Helt uregelmessig husplassering kunne også forekomme.

I de indre deler av Telemark er det bevart mange bygninger og gjenstander fra middelalderen. Også andre eldgamle kulturtrekk i sed og skikk, og sagn, eventyr, myter og folkeviser har levd lenge. Dette området har siden middelalderen hatt størst andel av selveierbruk i forhold til resten av landet, og det har vært jevne sosiale forhold


Telemarkstunet

Alle husene i tunet, unntatt løa, stammer fra Aust‑Telemark. Løa er fra Vest‑Telemark. Derfra er også husene som ligger utenfor tunet. Bygningene danner et firkanttun, med bolig‑ og forrådshus på den ene siden og uthusene på den andre.

Fra Telemarkstunet på Norsk Folkemuseum. I bakgrunn stua fra Akkerhaug i Sauherad.

Stue fra Yli på Notodden
Loft fra Tveito i Tinn
Bur fra Nisi på Notodden
Fjøs fra Jørisdal i Tinn
Eldhus fra Megarden i Tinn
Badstue fra Moen i Notodden
Cappelenstua fra Akkerhaugen i Sauherad
Stalløe og sauestall fra Jørgedal i Bø
Løe fra Natadal i Seljord
Museets første bygninger fra Rofthus
Myllargutens uthus fra Vinje
Posthus fra Svartdal i Seljord

Gårdsarbeid