En stampe ble brukt til å stampe vadmel; man skulle få tøyet mykt, samtidig som ullfibrene skulle filtre seg i hverandre og tøyet ble tett og varmt.

Stampa fra Jøsvoll er opprinnelig en røykovnstue som ble brukt som bolighus. Huset ble bygget om til stampe av Mons Jøsvoll i siste halvdel av 1800-tallet, og hadde denne funksjonen fram til 1910.

Inne i bygningen er det trekar, «bryggja», på gulvet. Nedi disse går store stokker - selve «stampene» - som er forbundet med et vannhjul.

Når tøyet skulle stampes, la man den vevde tekstilen i trekarene og slo lunkent vann over. Så satte man vannhjulet i gang, og stampene gikk opp og ned og arbeidet med tøyet. Etter flere timer var tøyet ferdig stampet. Det ble da lagt på et bord og rullet opp på en rund stokk.

Stampa som står på Folkemuseet er gjenoppbygget på sitt opprinnelige sted i Stordal.

Plantegning av Stampe fra Stordal.


Fra stampa på Norsk Folkemuseum. 

 Den kraftige akslingen med haker løfter de tunge tømmerstokkene og slipper dem ned i «bryå» på framsiden, der tøyet ligger. Foto fra kopibygningen i Stordal.

Svar fra Norsk Etnologisk Gransking sin spørrelister om tøystamper finner du her