Stall fra Heimtveiten i Bykle i Setesdal gjenoppføres nå i Friluftsmuseet. Prosjektet vil ferdigstille Setesdalstunet og gi kunnskap om lokal byggeskikk og håndverksteknikker. Følg arbeidet tett på, - både i Friluftsmuseet og på heimtveiten.bloggspot.no

Gjenoppføring av Stall fra Heimtveiten i Setesdalstunet

Bygningsantikvarisk avdeling ved Norsk Folkemuseum er i gang med å oppføre «NF.013 Stall fra Heimtveiten» fra Bykle i Setesdal. Dette er et spennende prosjekt for oss. Bygningen vil gjøre Setesdalstunet ved museet komplett. Setesdalstunet er et rekketun med to bruk innenfor samme gård. Her er det to av alt; bare ikke stallen. Arkitekt Arne Berg samlet inn stallen en gang på 1960-tallet, og den har siden vært lagret på "tomta", eller folkemuseets bakgård i påvente av å gjenoppføres. Og nå er endelig tiden moden.

Når vi nå er i gang med gjenoppføringsprosjektet har vi flere mål for arbeidet. For det første skal vi sette opp stallen slik den en gang stod, med plass for hester og sau og soveplasser i høyet på lemmen. Like viktig som å bygge et hus, er det å bruke prosjektet til å bygge kunnskap. Vi får her anledning til å arbeide oss inn i den lokale byggeskikken og de tilhørende håndverksteknikkene. Det tredje målet er å drive bred formidling.

Vi kommer til å formidle på flere ulike måter underveis i prosjektet. For det første foregår arbeidet midt ute i friluftsmuseet og arbeidet skal synes, høres og luktes. Her lager vi en liten utstilling ute på byggeplassen; i en liten «bygningsantikvarisk black box». Videre skal vi ha en rekke seminarer ifm prosjektet for å utvikle håndverkskunnskapen og ta med oss andre håndverkere og antikvarer inn i prosessen. For det tredje dokumenterer vi våre prosesser i en egen bygningsantikvarisk blogg. Her er det rom for å reflektere rundt treverk og håndverk samtidig som vi kan vise fram selve prosessene og selve bygningen mens arbeidet pågår. I bloggen skal vi ha rom for å nærde litt og gå dypt inn i sammenhengene. Bloggen er således vår viktigste dokumentasjon underveis i prosjektet.

Prosjektet kommer til å gå over to år. I 2012 stablet vi sammen alle delene vi har. Vi har vurdert situasjonen ut fra sammenhengen mellom stokkene. Her har vi foretatt en ganske aktiv vraking av gamle stokker. I begynnelsen av 2013 begynte vi med å dokumentere relevant verktøy fra 1800tallet og er i gang med å finne fram til arbeidsprosedyrene for å hugge til stokkene som skal laftes sammen. Dette er en vanskelig prosess. Å gi stokkene samme fasong som de originale stokkene er jo i og for seg enkelt, men det er vanskeligere å finne fram til hvordan de arbeidet. Her får vi god hjelp fra kolleger fra fjern og nær. I uke 5 og uke 7 i 2013 gjennomfører vi derfor to seminarer for å rekonstruere arbeidsteknikkene og bestemme noen troverdige prosedyrer. Målet er å komme tett på tradisjonen i Setesdal, hvordan de tredde tømmeret, hva slags økser de brukte og hvordan de hogg novet og mosefaret. Noen svar får vi ved å studere de gamle tømmerstokkene. Sporene kan vi lese ut fra kjente tradisjoner eller ut fra den kunnskapen vi har om huggeteknikker fra middelalderen. Ta en titt på bloggen eller legg turen innom NFs Setesdalstun når du er i nærheten, så kan du se hvordan arbeidet skrider fram.

Over: Henning Olstad, Henning Jensen, John Wenneberg og Einar Haugen løfter på plass en stokk på bakveggen. På denne veggen er det så mye råte at mesteparten skiftes ut. Arbeidet med å kopiere og skifte ut deler generer kunnskap og er således også en positiv ressurs.

 

Over: Magnus Wammen måler seg ut underveis i stableprosessen.

 

 

Over: Dir.stip og tømrer Roald Renmælmo, tømrer Henning Olstad og smed Øystein Myhre studerer verktøyspor i bygningen. Sporene røper hva slags verktøy som har vært brukt men kan også si noe om hvilke arbeidsprosedyrer som ligger bakenfor det ferdig resultatet.