Stue frå Søre Rauland, Uvdal, ca 1250-1300

Ved gjenreisningen på Bygdøy ble huset sterkt restaurert. Museet fjernet eller gjorde om nesten alt som ikke hadde hørt til huset i middelalderen, slik som vinduer, peis og nyere tids innredning. På grunn av tvil om hvor ildstedet hadde vært, ble stua satt opp uten åre. De bevarte delene av middelalderens innredning ble heller ikke supplert med usikre rekonstruksjoner av manglende deler. Bordet har fulgt huset gjennom hele levetiden. De faste mold­benkene langs ytterveggene var fylt med jord for å isolere overgangen mellom sviller og grunnmur.

Stua er presist opplaftet av forholdsvis grovt rundtømmer. Selve laftet har en komplisert form som forskerne har gitt navnet roulandsla ft etter dette huset. Dette laftet fikk i senere århundrer stor utbre­delse. Syllsiokkene skiller seg ut ved stør­relse, form og avslutning, og neste stokk har en karakteristisk utskjæring. Dette motivet går igjen flere steder inne i huset. Langs fasaden var det opprinnelig en sval. Mye av svalen på østre gavlvegg er i behold. Den var tidligere mer innelukket enn nå. I sviller og sperrer sees noten som har holdt svals-tilene på plass. Oppe i røstet er en dør inn til rommet i loftet eller ramen, og i svalen har det vært trapp opp til denne.

Inngangsdøra har utskårne beitskier som illuderer halvsøyler med base og kapitel og har romansk rankedekor. Portalen er tydelig beslektet med tidens kirkeportaler. Over døra er risset en runeinnskrift

Torgautr fifil mik gerdi  – Torgaut Fivil gjorde meg. Både runeform og språkform bekrefter dateringen til perioden 1250-­1300.

Stuerommet er både høyt og stort, nesten 60 kvm. Stor høyde var ikke uvanlig i årestuer, hvor røyken trengte plass for å holde seg over hodehøyde.Taket bæres av sperrer som er understøttet av to par langsgående åser eller «bjørnerygger». Tvers over rommet spenner to beter eller «kroner» som motvirker sidetrykket. En tredje bete med en helt annen form er lagt inn senere, kanskje da stua fikk vinduer på 1700-tallet.

Ljoren midt i taket er den eneste lysåpnin­gen. l Raulandstua er den store høyden utnyttet til et soveloft - ramen - over kleve og forstue. Ramen fikk indirekte varme fra stua. Soverommet på ramen har en liten lysglugge i gavlen og fast seng og benk. Det er antatt at stua fikk tregolv, peis og vinduer i 1734. Over inngangen under den eldre runeinnskriften er risset inn - «J Roulan MDCCXXXIIII». Fra samme gård kommer nr 24,