Folkeparkens historie

Bygdø Kongsgård eller Ladegaardsøens Hovedgaard som stedet het før 1878, har siden 1837 vært planlagt og utformet som folkepark for innbyggerne i Christiania. Initiativ ble tatt av kong Carl Johan selv da han kjøpte Ladegaardsøens Hovedgaard i 1836 av den norske staten. Året etter kunngjorde kongen at hensikten med kjøpet var å skaffe hovedstaden ”en offentlig Spadsergang”.

Spaserende langs strandpromenaden ved Bygdø Sjøbad, 1908.Christiania skulle få en offentlig park på linje med andre europeiske hovedsteder. Folkeparken på Bygdøy ble derfor utviklet etter europeiske forbilder og i en internasjonal kontekst. En folkepark skulle ha severdigheter med lysthus, utsiktplasser, bevertningssteder, badeanlegg og monumenter. I tråd med disse idealene ble f. eks. Wedelmonumentet plassert på Dronningberget i 1845. Lystslottet Oscarshall sto ferdig ca 1852. Sæterhytten ble oppført i 1862 og utvidet til serveringssted i 1881. Et badeanlegg for publikum åpnet i 1880 og ”Bygdø Søbad” fikk også restaurant. Oscar II lot i tillegg bygningssamlingen fra norsk middelalder plassere i folkeparken på Bygdøy.   

I tillegg til severdigheter ble skog og park skjøttet med estetiske hensyn som førende. Det var den engelske landskapsstilen som var forbildet. Landidyllen med gårdsbruket som naturlig ingrediens var i fokus, med buktende stier gjennom landskapet. I tråd med tidens idealer ble Bygdøys allerede vakre natur, forskjønnet ytterligere. Prydbusker ble plantet langs veiene og kantet overgangene mellom jordene og stiene. Forskjønnelsen medførte import av fremmede og eksotiske arter. Dette økte artsmangfoldet på Bygdøy som allerede fra naturensside har gunstige levekår for mange sjeldne arter i norsk sammenheng.

Å utvikle og opparbeide en folkepark var kostnadskrevende, men sjenerøse økonomiske bidrag fra det felles svensk-norske kongehuset på 1800-tallet muliggjorde målet. Alle de fire Bernadottekongene bidro aktivt i utviklingen av folkeparken. Det ble også viktig å drive gårdsbruket effektivt slik at det ga et overskudd til å drifte den kostbare folkeparken. Ambisjonene var å drive et mønsterbruk til eksempel og etterlevelse for andre landbrukere. Forsøk med nye jordbruksredskaper, plantearter og husdyrraser ble prioritert. Bestyrelsen på kongsgården deltok aktivt i landbruksmøter og foreninger i inn og utland. 

Etter 1905 har folkeparken forfalt. I dag er bare ruiner tilbake av de mange severdighetene. Park- og hageanlegg er til dels så gjengrodd, at det i dag framstår som "uberørt natur". Nettopp denne gjengroingen og oppslag av kratt og småskog på steder der det tidligere var parklandskap, er et stort problem både for kulturminnene og friluftslivet.

Kulturmiljøfredning

17. februar 2012 fredet Kongen i Statsråd Norsk Folkemuseum, Vikingskipmuseet og Bygdø Kongsgårds arealer, med unntak av de delene som disponeres av Kongen. Samtidig fredes Dronningberget og Hengsåsen som naturreservat. Les mer om kulturmiljøfredningen.