Dåpsskaller

Reindriftsamenes nomadeliv på vidda Samiske dåpsskaller fra Masi i Kautokeino, Finnmark, ca. 1970.
  1. Samiske dåpsskaller fra Masi i Kautokeino, Finnmark, ca. 1970.
  2. Reindriftsamenes nomadeliv på vidda

Dette er et par dåpsskaller som har tilhørt en pike i en reindriftsfamilie. De er sydd av helt hvitt reinkalvskinn, som blir regnet som ekstra fint. Skallene kan se store ut for et dåpsbarn, men hos reindriftsamene har det vært vanlig med hjemmedåp, og barna ble gjerne både tre og fire år gamle før de også ble døpt i kirken.

Dåpsbarnet var ofte så gammelt at det både kunne gå og snakke, og det fortelles om uregjerlige dåpsbarn som stakk av under høytideligheten og gjemte seg blant hundene under kirkebenken eller løp ut i snøen.

Samenes vinterfottøy kalles på norsk skaller, fordi de ble sydd av reinens skalleskinn. Dette skinnet har kort og tett pels med ulike vokseretninger, slik at skallene ikke glir så lett på glatt føre. Også leggskinn kan brukes. Å sy gode skaller krever både kunnskap og erfaring om hvordan skinnene skal behandles. Dessuten skulle sennegress skjæres og tørkes til skohøy, som samene brukte istedenfor strømper.

Reinpels isolerer svært godt mot kulde, og klær og fottøy av reinskinn ble derfor brukt ikke bare av reindriftsamene, men også av fastboende samer og av den norske og den kvenske (finsktalende) befolkningen i nord. I dag er skaller også en populær suvenir for turister, og lages i enklere utgaver som kan brukes for eksampel som tøfler på hytta. Slike ”turistskaller” mangler de lange, fargerike skallebåndene som skal vikles rundt anklene for å holde snøen ute.


Lavvoen var reindriftsamenes viktigste bolig. I midten var ildstedet. På begge sider lå det bjørkeris og reinskinn, og alle hadde sine faste plasser.

Lavvoen var reindriftsamenes viktigste bolig. I midten var ildstedet. På begge sider lå det bjørkeris og reinskinn, og alle hadde sine faste plasser.