Da det ekstraordinære Stortinget skulle samles høsten 1814 for å forhandle frem en union med Sverige, var det få egnede lokaler for dette i Christiania. Katedralskolen lå på hjørnet av Tollbugata og Dronningens gate, med adresse Dronningens gate 15. Gården var bygget tidlig 1600-tallet, etter planer om skolereformer fra 1798 ble gården ombygget. Bygget var under tak 1800 og ferdig innredet 1801. Da var Katedralskolens store auditorium byens mest representative offentlige lokale, og ble benyttet til en rekke celebre begivenheter i Christiania. Lokalet var dermed et opplagt valg som lokale for det ekstraordinære Stortinget høsten 1814. Når Stortingssesjonen var over flyttet Katedralskolen tilbake. Odelstinget brukte auditoriet til sine møter. Biblioteket ble brukt av Lagtinget. I 1822 ble det foretatt ombygninger, bestående av etablering av podiet for presidenten og ominnredning av biblioteket for lagtingets behov. På galleriet var det plass til ca 100 tilhørere. Hver representant fikk en tilhørerbillett til eget bruk.  Det var rimelig trangt og det ble sagt at misfornøyde tilhørere kunne dunke uheldige talere i hodet. 

Fra 1854 flyttet Stortinget sine plenumsmøter til festsalen i det nybygde Universitetet ved Karl Johans gate. Først i 1866 stod dagens Stortingsbygning ferdig og landets parlament fikk sin egen bygning og tilværelsen i leide lokaler var over. Lørdag 3. mars 1866 ble siste møte avholdt i katedralskolens auditorium og mandag 5. mars gikk stortingsrepresentantene i prosesjon til sin nye bygning. I 1912 da gården i Dronningens gate skulle rives ble den gamle Stortingssalen flyttet til Norsk Folkemuseum. Den ble først oppført som en del av Bysamlingen, før den ble flyttet til dagens plassering ved besøkssenteret ”Stortingets hus” i 1994, til museets 100 års jubileum. Stortingssalen og Lagtingssalen ligger med samme innbyrdes plassering som de hadde i Dronningens gate.


I den gamle Stortingssalen ble Grunnloven fra Eidsvoll forsvart i forhandlingene med Sverige om betingelsene for en union. Ved de seinere Stortingssesjonene spesielt i 1821 og 1824 ble Grunnloven og den norske selvstendigheten forsvart mot kongemaktens forsøk på å skape en tettere union. I denne salen stod de viktige diskusjonene og slagene om selvstendigheten, med penn og blekk, plenumsdiskusjon og votering. Den gamle Stortingssalen var på begynnelsen av 1800-tallet Norges kanskje viktigste rom, etter Rikssalen i Eidsvollsbygningen.