Utstillingen belyser tobakkens historie i Norge fra tobakk ble introdusert som lege- og nytelsesmiddel på 1600-tallet til dagens røykelov. Den viser tobakksindustri og sysselsetting i vekst og tilbakegang og hvordan kunnskapen om tobakk har påvirket både tobakkspolitikk, tobakksbruk og folks holdninger til tobakk.

Tobakksindustrien i Norge

I 2008 opphørte produksjonen ved den siste tobakksfabrikken i Norge. En industriepoke, som startet omkring 1680 i noen få norske byer, var dermed avsluttet.

Et merkeår i norsk tobakkshistorie er 1778 da alle som ønsket å drive tobakksvirksomhet måtte søke kongelig privilegium. Over 100 fikk privilegium. På 1800-tallet gjennomgikk tobakksindustrien store endringer og produksjonen ble etter hvert lagt om fra håndarbeid mot mer maskinell drift.

Pakkesal hos Norsk-Engelsk Tobaksfabrik (NETO) på 1930-tallet. Foto: Tiedemann/Norsk Folkemuseum.Tobakksproduksjonen omfattet en rekke forskjellige arbeidsoperasjoner. Det tunge arbeidet, som sausing av tobakk var mannsarbeid. Fremstilling av de ferdige produktene og pakking, ble stort sett utført av kvinner. Tobakksindustrien hadde også et stort innslag av barnearbeid.

På 1950-tallet var det 22 tobakksfabrikker i Norge og i 1975 var bare 6 fabrikker tilbake. Sterk konkurranse fra utlandet og et høyt norsk kostnadsnivå var viktige årsaker til slutten på norsk tobakksindustri.

Tobakk og image

Tobakk har vært knyttet til image og status og ble tidlig en måte å understreke ulike maskulinitetsformer på. Det øvre borgerskap markerte gjerne sin sosiale rang gjennom sigaren. Piperøyking var uttrykk for ro og ettertanke og ble en trend blant intellektuelle fra slutten av det 19. århundret til langt inn på 1970-tallet.

Reklameplakat for Savoy, King Size filtersigarett lansert 1964, med kvinner som viktigste målgruppe. Trukket tilbake i 1989. Foto: Tiedemann/Norsk Folkemuseum.I reklamen ble røyking koblet til idrett og friluftsliv og røyking ble ansett som en del av det å bli voksen. På 1950-tallet røykte 70 % av alle voksne menn over 16 år og 20 % av kvinnene. Det ble røykt overalt. Selv etter at kunnskapen om helseskadene var allment kjent fra 1950-årene fortsatte økningen av tobakkskonsumet.

Reklame rettet spesielt mot kvinner ser vi først fra 1930. Til å begynne med appellerer hun til mannen for å få røyke. Senere blir røykingen en del av den frigjorte kvinnens image.

Helse og holdninger

Holdningene til tobakk har endret seg mye gjennom det siste hundreåret. Fra å være et selvfølgelig gode og et symbol på status, har kunnskapen om de helsemessige sidene ved røyking ført til både ny lovgivning og endret mentalitet. Med tobakkspolitikken endret også det offentlige miljøet seg, og samværsformer skiftet karakter.

Tobakksbruk og tobakksvaner er i store deler av befolkningen i ferd med å bli historie. Og mens snus er en form for nytelse av tobakk som er mindre eksponerende i dag enn den gang den ble introdusert, har røykerne på grunn av tobakkspolitikken blitt synlige på nye måter – ute i kulden.

: Synne Bakkeng og moren Aase tar seg en røyk på Esmeraldas uteservering i Tønsberg. Foto: Anne Charlotte Schjøll. Tønsberg Blad 17. januar 2010.  

 


Faglig ansvarlig for utstillingen:

Gjertrud Sæter