Utstillingen skal belyse våpen og våpenbruk i det norske bondesamfunnet i perioden ca. 1600 –1850 med utgangspunkt i Norsk Folkemuseums våpensamling, som ikke har vært vist for publikum på mange år. 

Hovedvekten skal ligge på våpen som en lovlig, viktig og naturlig del av den (frie) norske bondens hverdag, særlig knyttet til tre områder – bonden som jeger, soldat og børsemaker. Våpenteknologi og militærhistorie får ingen selvstendig behandling, men det blir en «våpenkavalkade» i introduksjonen og deltemaer om utforming/ typologi og konstruksjon (av geværer).

Utstillingen skal altså først og fremst vise våpen i fredelig bruk. Den bør dermed kunne fungere som et korrektiv (og kanskje en provokasjon) i forhold til en del etablerte oppfatninger om emnet. Praktvåpen og vanlige bruksvåpen behandles som likeverdige deler av samme historie.


Fast utstilling

 

Den norske odelsbonden hadde en friere stilling enn nesten overalt ellers i Europa, trass i store sosiale forskjeller innad i bondesamfunnet. Årsaken var at det nesten ikke fantes adel i landet etter middelalderen og at befolkningen var vanskelig å kontrollere på grunn av den spredte bosettingen. Ved reformasjonen i 1536–1537 ble kirkens store eiendommer omgjort til krongods. Fra slutten av 1600-tallet ble mye av dette solgt til bøndene, som i stigende grad ble selveiere og styrket sin økonomiske posisjon. Eiendomsretten ga dem lovlig adgang til jakt, fangst og fiske. De fikk dermed en unik erfaring med våpenbruk som gjorde dem velegnet som soldater. Den store utbredelsen av våpen ga også børsemakeren en viktig posisjon.

Faglig ansvarlig for utstillingen

Torgeir Kjos